Sjå alle artiklane på vår nye dialektside Dialekt under Hovedsida. Surnadalsdialekta finn du alt om her under prosjektet Sverre Hatle i Surnadal Heimbygdlag har starta på heimesidene til Surnadal kommune.
Marianne Løset skriv:
- Eg følgjer med interesse den nye rindalsdialektsida til Trollheimsporten og har ei etterlysning:
Eg var i sommar deltakar på ein av dei artige pubquizane som vart arrangert på museet. Denne kvelden var det museets tilsette som stod for spørsmåla, og Magnar Almberg hadde ein spørsmålsrunde med dialektord. Dette engasjerte samtlege og det vart mykje prat om emnet. No hadde det seg slik at eg drog til Spania rett etter quizen og gløymde slik dei fleste av orda, men eg har tenkt mykje på dei i ettertid og skulle gjerne tenkt meg at Magnar kunne dele desse orda (namn på dyr, kroppsdelar og sjukdomar) med meg og resten av Trollheimsportens lesarar.
Rindalsdialekta (1)
31.01.2008
- Eg har følgt med i serien om gamle ord og uttrykk, skriv Magnar Almberg. - No har Marianne Løset utfordra meg, og når ho samtidig gjev gode tilbakemeldingar på Museumsquizen på museet i sumar, vert freistinga for stor.
(Her kjem første del):
Først til Lars Gudmund Røen:
Når han sier at e natt he det komme ”skosjnø” på Eia og att det fort er ei ”sleafylling” lenger oppi dala, kan eg berre seia att det går nå midt på legg oppi Rindala da, å kjem en litt te markain kan det fort nå poinn raua. Redd for at du he vorre for leine inni Surndala no ja, for mea du va oppi Rindala vil e tru at det vart mykje på ”blokken”, å itt på ”blokkjen”. Du skriv ”hannåhaft”, eg trur det må vårrå det sommå som ”handahaft”, det vil seia: Opprådd.
Så til Egil Rindli si liste over gamle ord:
Dei fleste er kjent for meg, men slett ikkje alle, heller er eg ikkje samd i tydinga av alle. ”Dåsast” trur eg betyr at ein snakkar på nokon i litt nedsettande ordelag. ”Gålka” tolkar han som eit lite oppkast og det er vel for så vidt rett, men eg meiner at det var bruka om spebarn. Når dei hadde fått ”patte” så ville det gjerne kome oppatt litt, derfor var det viktig at ein ikkje la dei ned med eingong, slik at dei fekk rape, da unngjekk ein golkinga, men eg må berre føye til at det er for lenge sidan eg var i den situasjon, så ein gløymer fort slike ting. Men når det gjeld ”golking” så var det vel å bruka om oppkast, det va mang en så sto atta Torshall å ”golka”.
Tydinga av ei ”tofjøl” er eg ikkje samd i, den var vel bruka til å tøva ty med, men det var vel til vasking av klær først å fremst ”tofjøla” var bruka til.
(Framhald!)
Dyr, fugler og planter på dialekt
01.02.2008
Ser at Marianne Løset etterlyser mellom anna dyrenavn på dialekt. Satte meg derfor ned og plukka ut ord for dyr, fugler og planter og lignende som jeg har notert ned gjennom åra. Har begynt å notere ned slike ord de siste fem-seks åra. Skal ikke falle for fristelsen å sende alt - det ville vel trøtte ut leserne totalt.
Det utvalget jeg sender her er resultat av notater gjort gjennom lang tid, så skrivemåten og grundighet varierer noe. Av plasshensyn har jeg plukka bort merknader om uttale og lignende. Skrivemåten er ofte vanskelig, især den typiske rindals-vokalen i ord som haug og hauk. Den kan vel beskrives som en mellomting mellom a og ø. Av og til er den skrevet med au, andre gonger med med ø. Konsonant-sammensetningen som i "stjor" (skjor) og "stjort" (skjorte) er òg problematisk å få ned på papir.
Dette er vel en spalte for litt debatt? Håper på litt kommentarer og synspunkt på dette. Opplever stadig at den rindalsdialekta jeg opplevde oppi Romundstadbygda, langt i frå er helt lik den som fantes (og finnes) i andre deler av bygda. Jeg ante ikke at ordet "stakallonge" var vanlig på noen plasser i Rindal, hørte aldri det sjøl. Så både Rindal'n og verden ellers er stor!
Tekst: Edgar Kattem
DIALEKTSORD PÅ DYR, FUGLER, PLANTER OG LIGNENDE
Avåt’. Felles nevnelse på mus, rotter og andre smågnagere.
Barfåggel. Felles benevnelse på storfugl og orrfugl – fugler som beiter på bartre.
Bergfink, fuglenavn, bjørkfink. Underlig nok akkurat samme som det svenske navnet på denne fuglearten.
Blom. Plantenavn. Felles benevnelse på ulike arter av viltvoksende bregner.
De. Plantenavn. Lokalt navn på ugraset då. Flere arter av pigget ugras av lepeblomsterfamilien.
Bakels. I denne sammenhengen plantenavn, gauksyre.
Barberkost. Plantenavn, kvitbladtistel.
Bergul. Fuglenavn, hubro.
Blåbjøill’. Plantenavn, blåklokke.
Fjelljø. Fuglenavn, fjellvåk.
Flækkåtfløggu. Stikkende insekt, på størrelse og form omtrent som ei lita husflue. ”Før i tida” var denne typisk for terrenget omkring setrene og litt lenger opp i marka. Men seinere er denne og ganske vanlig nede i bygda.
Frosksprel’. Rompetroll (Froskeunger). Ellers var ei sprel’ larver (insektlarver) og anna dyr som lever i vatn.
Froskspy. Froskeegg, eggklaser av frosk.
Førrustjor. Fuglenavn, nøtteskrike.
Fåggelfrø. Plantenavn, harerug.
Goillhauk. Plantenavn. Er brukt både på hestehov og løvetann.
Grønstjor. Fuglenavn, gulspurv.
Grønvekarre. Fuglenavn, grønnspett (sannsynligvis også gråspett, da disse kan forveksles i farten).
Harrajømmer. Fuglenavn, perleugle (”harehukre”).
Harralabb. Plantenavn, kattefot.
Hummul. Plantenavn, lokalt navn på høymol, det er flere arter høymol og de er botanisk plassert i syrefamilien. Et stort, kraftig og livskraftig – og forhatt – ugras i åker og eng.
Hårkaill. De kvite frøstandene på avblomstra løvetann. (Kunne og bli bruka i overført betydning på karer som var litt langhåra. I sær om de begynte å bli litt ”grå i toppen”).
Kjøttspekk. Fuglenavn, kjøttmeis.
Kløverdupp’. Navnet på blomsterstanden på kløverblomster (raudkløver og kvitkløver).
Korsgras. Plantenavn, mjødurt.
Kovonga. Små sneglehus. Sjøl minnes jeg at ordet vart uttalt som koonga, med tydelig dobbel o. Men det var sannsynligvis en feil uttale?
Kvasstindaure. Fiskenavn, trepigget stingsild. Liten fiskeart som finnes i mange vatn.
Kveldsstjenger. Flaggermus.
Kvennastut. Plantenavn, kvann.
Kvøkku. Plantenavn, kveke. Et leitt ugras med et forferdelig seigt rotsystem.
Kångel. Edderkopp, kongro.
Langfotakångel. Edderkopp med svært lange bein.
Langkakkspove. Fuglenavn, glutsnipe. (Eller er det småspove?).
Linel’. Fuglenavn, linerle.
Marihøn’. Felles nevning på sommerfugler og svermere.
Myhankje. Insekt med svært lange bein. Det egentlige navnet er vel stankelbein?
Mækkergauk. Fuglenavn, enkeltbekkasin.
Mått. Møll. Larvene til måtten et opp naturfibrer som ull og lin. Når en såg ”mått-marihønå” (vaksen møll) i klesskåpet var det tid for å gå til aksjon. Da vart det kjøpt inn ”mått-kuler” som vart lagt inn i klesskåpet. Disse hadde ei lukt som jagde bort måtten, og nær på folk og!
Påte. Flått. Dette var et ukjent problem oppi Romundstadbygda da jeg var gutonge. Men gammeltante Helga, som bodde nedi Børseten, fortalte om det forferdelige vesenet som ho kalla påte når ho var på besøk.
Rø. Skinnet på en fisk (feskrø).
Rågg’. Fuglenavn, rugde. (Ordet kan vel og ha ei anna tyding, men det står jeg over her og no).
Skogryp’. Fuglenavn, lirype.
Skarv. I denne sammenhengen fuglenavn, fjellrype.
Skrupptrøill. En bille, som ligner på en litt smalere utgave av en tordivel. Når den blir liggende på ryggen, spretter den rundt på beina att med et lite, men godt hørbart knepp.
Smørblomster. Fellesnavn på gule blomster av soleiefamilen. Kanskje mest brukt om engsoleie?
Spærrhauk. Fuglenavn, tårnfalk.
Stare, eller starre. Fuglenavn, stær. Oppi Romundstadbygda sa vi stare med en r, i andre deler av bygda er det starre med dobbel r.
Stet’. Liten ørret. Ordet vart bruka opp til ”morkstet’”. (Ei mork er et kvart kilo). Fisk over det vart kalla ”aure”.
Strandvip’. Fuglenavn, strandsnipe.
Stut. Plantenavn, bruka på planter av skjermplantefamilien. Store planter med hul stengel. Det vart bruka navn som ”kvennastut” og ”rørstut”.
Stuv. I denne sammenhengen, en fuglestjert.
Stændulp. Fuglenavn, steinskvett.
Svøllu. Fuglenavn, svale. Felles betegnelse på taksvøllu, låvsvøllu, sandsvøllu og tårnsvøllu. (Sjøl om sistnevnte er en seiler og ikke en svale).
Sømmer. Plantenavn, symre.
Såfåggel. Dette er et fuglenavn jeg hørte far og bestefar nevne, men har aldri fått sikker forklaring på hvilken fugl det er. Har hørt at vendehalsen blir kalla for sågauk. Kanskje er dette såfåggel’n jeg hørte om?
Tindaure. Fiskenavn, trepigget stingsild. Og kalla kvasstindaure.
Tjønnpong. Plantenavn, nøkkrose.
Tjønnspove. Fuglenavn, rødstilk.
Tyting. Tyttebær. (Noen uttaler ordet med e som siste vokal, men jeg minnes ordet med i).
Uggur. Fiskenavn, uer. Tar det med som en kuriositet, det eineste dialektsordet på en sjøfisk jeg minnes fra guttedagene. Men det er neppe noe rindalsord – naturlig nok!
Valsaks. Plantenavn, lokalt navn på planten rome. (Bestefar bruka alltid dette navnet på rome).
Vekkarre. Felles navn på hakkespetter.
Vindtet. Fuglenavn. Grå meiser, granmeis og lauvmeis.
Øktåm’. En svært stor insektlarve (åme). Navnet har den fått fordi det var trudd at den var så giftig at om en vart bitt av en slik øktåme så levde en bare ei økt etterpå. Sjøl har jeg sett ei slik ei bare en gang i mitt liv. Det var da vi var på vegen til Storli skule sist på 1950-talet. Vi såg den kraup på vegen mellom Seterholt og Storligjerdet. Den var stor som en liten mannsfinger, og vi var så redde den at vi gikk i en stor bue utenom ”utysket”. Har andre hørt om dette navnet ”øktåm’”?
Åt’. Klegg, blenning, mygg og andre stikkende insekter.
.png)
