Grensetrakter

Reisebrev fra gamle til nye Trollheimsporten

Fjelltur i grensetraktene

(16.8.07) Noen reiser foregår av nødvendighet med apostlenes hester. John Furuhaug, en av mange rindalinger i Trondheim, forteller her om en fjelltur på grensen mot Sverige. Dette reisebrevet sto på Trollheimsporten 16. august 2007 og vi oppgraderer det og gjør det meir tilgjengelig her:

Fra før er reisebreva for 2004 og 2005 kommet på plass fra gamle til nye Trollheimsporten. Klikk på linkene! Dette stoffet finne du under Reisebrev når du klikke På Porten på den grå menylinja når du er på Hovedsida. Framover nå oppdaterer vi 2006 og 2007 med nye reisebrev og så følger resten av årene.

Har du kommentarer eller noe å melde om til dette - er det bare å bruke: redaktor@trollheimsporten.no. Skal du ut og reise - send oss gjerne et reisebrev: redaktor@trollheimsporten.no.


I begynnelsen av august la jeg og en arbeidkollega, Jan Thommassen, ut på en dagstur i Sylene. Turen startet fra Nedalshytta ved Nesjøen som vises på dette bildet. Bildet er tatt på grensa mellom Norge og Sverige på stigningene opp til Sylmassivet sørfra.
(Egentlig startet turen fra Trondheim, men da men bil til Nedalshytta.)

I sør hvor forrige bilde ble tatt ligger Sylsjøen.

Litt høyere opp i fjellet dukket denne egga opp av skodda. Når Ibsen omtaler Besseggen som 'kvass bortetter som en ljå' så kan man lure på hvordan han ville karakterisere denne eggen. Den var betydelig kvassere og sidene brattere enn Besseggen. (Det skal forresten ikke så veldig mye til. Ibsen var en stor forfatter, men ljåslått hadde han neppe særlig greie på.)
 
På dette tidspunktet av turen ble jeg oppmerksom på at det var noe som heter Syltraversen som vi var i ferd men å gi oss i kast med.

Ved å vri kameraet litt til høyre fikk vi et glimt av Sverige mot Sylstasjonen før det hele forsvant i skodda igjen.

Etter hvert som skodda oppe i fjellet lettet, dukket det opp en ny egg foran oss og så enda en. Til sammen hadde vi fire av dem å passere og de ble i hvert fall ikke rundere jo lenger fram vi kom. Her viser bildet noe av det som er unnagjort - - -

--- og her ser vi det som gjenstår med Storsylen (1762 m.o.h) øverst. Til slutt før selve syltoppen kunne erobres var det en loddrett vegg som måtte overvinnes. Der oppe var det veldig mye luft og tilsvarende lite av moder jord.

Her er varden oppe på Storsylen. Her ligger det et metallskrin med "gjestebok" og en metallplate med teksten Klubb Storsylen.

Da grensa mellom Norge og Sverige skulle bestemmes, ble det besluttet at den skulle gå over det høyeste punktet i Sylene. På den tiden mente man at toppen Storsola var høyest. Den er 1722, men senere viste seg at Storsylen er 40 meter høyere. I senere tid ble det derfor bygget en grensevarde ved siden av toppen på Storsylen. På toppen av denne varden ble det satt opp en stein med Kong Olavs monogram. Årstallet 1985 står også på steinen. Kanskje var det da varden ble bygget. Senere har varden delvis rast ut og steinen med kongens monogram har blitt liggende horisontalt og peker inn i Sverige.
 
Noen ord om mannen på bildet, som var min turkamerat på turen. Det er mye forskjellig man kan samle på. Denne mannen samler på norske fjelltopper på over 2000 meter. Av disse fins det ca. 230 stykker, og han har vært på 61 av dem.

Her ser vi Storsylen sett fra grensevarden og den lette adkomsten til toppen.

Syltjønna sett fra området ved grensevarden med Nesjøen og Essandsjøen i bakgrunnen. Syltjønna ligger på 1034 meter og Nesjøen på ca. 720 meter. Den har en reguleringshøyde på 23 meter!
Bildet er tatt på litt over 1700 meters høyde. Utenfor høyre billedkant ligger Storerikvollen ved bredden av Essandsjøen.

Her ser vi fjellsiden opp til toppen sett fra Syltjønna. Opp denne fjellsiden er det faktisk en godt merket turløype opp til toppen. Den er grei å gå, men man må hele tiden passe på hvor man setter foten. På avstand ser fjellsiden ut som blankskurt fjell. Herfra til Nedalshytta er det ca. 10 km med lett terreng.
 
Det hadde vært en flott tur, men hvis noen har lyst til å kopiere den, så må de gjøre det helt på eget ansvar. Dette på grunn av den nesten vertikale veggen som må forseres for å nå toppen fra slutten av Syltraversen.. Her er det stupbratte fjellsider både til høyre og venstre og veldig lite å lande på mellom dem. En fot som sklir eller en hånd som glipper der oppe vil høyst sannsynlig føre til fatalt resultat.
 
Turen fram og tilbake etter den merkede turstien er imidlertid helt grei å gjennomføre, men man må nok sette av dagen da det er en ca. 25 km og mange høydemeter i delvis ulendt terreng som skal overvinnes.