Om rindalsdialekta og meir til

Surnadalsdiaslekta er et prosjekt som går på heimesidene til Surnadal kommune, der Sverre Hatle i Surnadal Heimbygdlag er ansvarlig. Det ser du alt om her. Alt stoffet om dialektene finner du på Dialekt under Hovedsida. Har du synspunkter og nye kommentarer - kom igjen - bruk: redaktor@trollheimsporten.no.

Stoffet i dag er henta fra "gammel-Porten" 5. februar 2008. Da hadde vi dette om rindalsdialekta:

Odd Romundstad om rindalsdialekta
05.02.2008

Odd Romundstad er en av dem som synes det er artig å lese den nye dialektsida i porten:

Dette er en morsom og interessant side. Her forekommer det ord som får fram nostalgien i en. Men det er også mange ord og uttrykk som er totalt ukjente for meg, en gammel romåståbøgg. Det viser vel bare at det er store variasjoner fra grend til grend.
Jeg husker at jeg som liten guttunge syntes de snakket merkelig nede i Børseta, når vi var på besøk der. Men det var også langt hjemmefra. Løften var også temmelig fjern, men "ordlista" til Liv og Gunnar nikket jeg gjenkjennende til, med en gang. Spesielt bet jeg meg merke i ordet "køttu". Det var et ord min morfar brukte veldig ofte. Når styggværet raste utenfor og han satt ved ovnen og skuttet seg og gned seg i hendene, kom det: No e de gått å ha ei køttu.
Et annet ord som jeg vet han brukte en gang, i et frustrert øyeblikk, for ca. 80-90 år siden, var: Bættabol.
Det var etter at han, med sin nyetablerte familie, hadde flyttet fra Heggem'en til et gardsbruk han hadde kjøpt litt lenger nede i Romundstadbygda. Det var neppe en positiv beskrivelse av det nye nabolaget.
Men er det noen som kan gi en fyldig forklaring på uttrykket?
Til slutt vil jeg gi et eksempel på at det at det noen ganger lønner seg å holde på dialekten selv om man er langt hjemmefra. Det skjedde i 1965. Jeg hadde nettopp flyttet til København etter noen år i Malmø. Bror min, som da var 17 år, kom og besøkte meg. En dag tok vi en av Øresundsbåtene til Malmø. Vi skulle spise om bord og bror min, som ville bestille selv, ba om et glass melk. Kelneren såg ut som et spørsmålstegn. Dette gjentok seg et par ganger, uten resultat. Melk!? Risting på hodet.
Så ble broderen forbannet og gikk bort til serveringsdisken, og sa med høg stemme: He dåkk itj mjøk her? Da lyste damen bak disken opp og sa på klingende skånsk: Mjølk, ja mjølk skal du få.
 

Odd Romundstad

Ulik bruk av dialekta vår
05.02.2008

Jon Kristian Aune har noen kommentarer til enkelte av de orda som lesere har sendt inn tidligere: