Verdalsøra

Reisebrev fra gamle til nye Trollheimsporten

Fra Verdalsøra og Tenerife

(10.1.07) Arnold Grytbakk på Verdalsøra - utflytta rindaling - har skrevet noen interessante betraktninger om klima og klimaendringer, koplet opp mot bilder fra en ferietur på Tenerife. Dette sto på gamle Trollheimsporten 10. januar 2007 og vi oppgraderer reisebreva:

Fra før er reisebreva for 2004 og 2005 kommet på plass fra gamle til nye Trollheimsporten. Klikk på linkene! Dette stoffet finne du under Reisebrev når du klikke På Porten på den grå menylinja når du er på Hovedsida. Framover nå oppdaterer vi 2006 og 2007 med nye reisebrev og så følger resten av årene.

Har du kommentarer eller noe å melde om til dette - er det bare å bruke: redaktor@trollheimsporten.no. Skal du ut og reise - send oss gjerne et reisebrev: redaktor@trollheimsporten.no.


Solveig Grytbakk (f. Rise, rindaling hun også) i det grønne.

Om hundre år er snøen glemt?
Det er ikke til å unngå å registrere den store interessen for klimaforandringen som er i ferd med å skje. Noen hevder kanskje med rette at dette er ikke noe nytt fenomen i historiens lange løp.
Som "gutonge" var det min jobb å gå på meieriet å kjøpe melk etter skoletid.
Jeg husker at jeg brukte ski fra desember og langt ut i april. For at fotballaget skulle komme i gang med trening ble Rinnvollen mylla gjerne før påske. Likevel var det sjelden at vi kunne bruke banen før etter 17. mai.
Faren min fortalte at han før krigen deltok i et turrenn - Snasenrennet. Starten var på Verdalsøra med innkomst i Meråker. Siden vi første gang kom til Verdal i 1969, har det knapt vært mulig å få laget en 100 m lang skiløype rundt husnåva her på Øra.
En av mine venner i Verdal, 78 år unge Kjell Minsås, skriver i en kronikk i lokalavisa at i bronsealderen var det rundt fem grader varmere både før og etter den perioden. Også i nyere tid mener Kjell Minsås at det har vært ekstreme perioder. I 1972 ble det kjørt skurtresker i januar og februar fordi bøndene ikke fikk kjørt den på høsten. Da var det barfrost, men ikke veldig kaldt.
Kjell Minsås har observert naturen i over 70 år. Hans store interesse for natur og friluftsliv, og som pådriver for vern av natur og miljø i videste forstand, har gitt ham anerkjennelse i form av Verdal kommunes kulturpris for 2005. I 2006 fikk han HM Kongens fortjenestemedalje i gull.
"Jeg vil ikke avvise at den tilsynelatende permanente temperaturstigningen skyldes menneskeskapte endringer, men vil samtidig advare mot å konkludere for bastant med det. Naturen er mangfoldig, og innenfor vær er det rom for store variasjoner," konkluderer Kjell Minsås.
Etter et besøk på Tenerife i desember 2006, kom jeg i min egoisme i tanker om at det ikke er så farlig om vi får det litt varmere på våre kanter. Vi besøkte bl.a Spanias høyeste fjell Teide og Mascadalen. Transporten gikk med Jeep i en kolonne på 9. En svensk kvinnelig guide kjørte "vår" Jeep. Farten var upåklagelig, for å si det forsiktig!
I Mascadalen høster de poteter fire ganger i året. Før mobiltelefonen ble vanlig, brukte de plystrelyder som kommunikasjon grendene imellom. Eldre mennesker benytter dette enda, ble det fortalt.
Va de slik e Rindala at dæm sto oppi Langlin å plystra over åt fålke på Grytbakkå e februar færr to tusen år sea:
"Åss he tikkje opp nypotetån. Kom ska dåkk få potetnattvore!"

Jeeptur til vulkankrater ved Teide.

Solveig ser på vulkanlandskapet.

Mascadalen, heller brattlendt.

Det hender jo enkelte år at det er litt snø i Verdalen:

Utsikt fra Hallbakkan.