Julekonsert i Rindalskirka

Fredag kveld var det tid for den årlige julekonserten i Rindalskirka. Julestemninga som til nå har vært fraværende ute, var å finne i rikt monn inne i kirka som var fylt av folk.

 
Rindalskirka var full av juleforventning. Det var mange som hadde søkt inn i kirken til årets julekonseret for å finne julestmningen som lar vente på seg ute. Forholdsvis snøfritt. Bare hektiske dager med mye som skal forberedes til høytidsstunden som ligger foran oss. Men i kirken fikk vi senket skuldrene en stakket stund. Vi fikk NYTE det å bare være til i freden og roen og gleden som snek seg inni oss. Lene prest geleidet oss trygt og flott gjennom kvelden.
 
Kvelden ble innledet med Blæstens flotte blåseinstrumenttoner. "Joy to the world". Kraftige og vare toner på samme tid. Toner til å bli glad av. Toner som nådde rett inni hjerterota og fikk oss til å glemme alt som var av daglig ståk og strev der ute. Fra nå av var det bare oss og dem. Oss og tonene. Musikken. Helt oppslukt av skjønnheten som de tryller fram fra instrumentene sine. SÅ vakkert som det var da Blæsten spilte er jeg skikker på at det ikke engang var den gangen ute på marken. Selv om det var englenes basuner som da klang.
 
 
Så kom Tormod og sneik seg inni hjerterota vår. Blandakoret fra Rindal og Surnadal kan fremdeles kunsten å trollbinde. Det er så nydelig når de forskjellige stemmene utfyller hverandre. De leker med stemmene. Kaster tonene fram og tilbake. Har det morro med musikken. Stråler av glede. Sangglede. "Julenatt", "Julen er her" og til sist "Fra himmelen kom en engel". Dette var godt for øret, godt for hjertet, godt for sjela en førjulskveld...
 
 
Deretter kom de små. De forventningsfulle. "Barna hass" Silvio Krauss. Kulturskoleelevene som virkelig sjarmerte oss i senk. Mange av dem hadde ikke spilt offentlig før i kveld. Og de gledet seg til å få lov til å vise fram så flinke de har blitt under Silvios kyndige ledelse. Det er første gang på mange år at kulturskoleelevene er med på julekonserten i kirka. Får bare håpe de dukker opp til neste år også og gjør dette til en tradisjon. De var så fulle av barnlig lyst. Barnlig glede. Som smittet over på oss alle. Ingrid Trønsdal, Arnhild Myklegard, Maren Rønning, Sigurd Fagerholt. Fredrik Myklegard og Jarl Oskar Mykkelgård. Karen Andrea Gåsvand og Helene Helgetun- et nydelig møte med en nydelig gjeng.
 
 
 
 
 
Blæsten spilte en avdelig til med nydelige sanger. "Blåmann Blåmann" med Ole Morten som solist. Og "Himlen i min favn" Like nydelig som før. Like rett inni hjertet. Inni sjelen og de innerste gjemmer..
 
Mye vakkert ble oss til del denne fredagskvelden i Rindalskirka. Det desidert største høydepunktet var Liv Ingrid Nordlund med " Det hev ei rose sprungen". Dette var englesang! Vart og sterkt. Gode variasjoner som bar gjennom hele kirkerommet, selv i de stilleste partiene. Utrulig hvor denne stemmen har vokst siden vi hørte den sist i fjorårets julekonsert. Liv Ingrid sang både før og etter Lene Gåsvatn sin lille andakt og jeg satt og håpte at sangen aldri måtte ta slutt.. "Mitt hjerte alltid vanker" var også nydelig. Den brakte med seg høytideligheten. Brakte julen nær oss med sitt budskap, sin glede og sin kraft.
Er det noe som er mer jul enn et tindrende barnekor? Et tindrende barnekor med masse frimodighet og sangglede. Salt og Peppers små barnestemmer fyller kirken.. "Julekveldsvisa" ER julestemning for meg. Prøysens gode julefortelling som på en så god og lun måte forteller om den gangen da den første julestjerna brann. Kantor Endre Lorentzen og Bodil Kvam Aasbø har gjort en formidabel innsats med disse små. Lorentzen fortjener all skryt som han fikk for sitt arbeid. At de har lagt merke til ham langt utover Rindals grenser skjønner vi godt.
 
I refrenget på Salt og Peppers andre sang, "Himlen i min favn", var det strofen "er du jordens største skatt?" som festet seg hos meg. Og jeg tenkte at- Ja, kanskje er det disse tillitsfulle små som er Rindals største skatt… Både i kveld og i fremtiden?

Lorentzen hadde også med seg en annen gruppe i kirka. Ungdomskoret JR. Der JR rett og slett betyr junior. De sang Leonard Cohens "Haleluja" og Prøysens "Romjulsdrøm". Med kraft og engasjement Med trøkk både vokalt og instrumentalt. Så dyktige de var til både å spille og synge. Jeg blir så imponert når jeg hører noen synger så klart og så reint. Vi er ikke alle som kan det.  Da jeg skulle synge gonattsang for mine små en gang i tiden, sa de" mamma, kan ikke du slutte- slik at vi får sove...." jaja, men da kan jeg i alle fall være en lytter.. Tilhører.. Og bare nyte det de andre kan og får til.
 
 
Det er så mye som gror i den lille bygda vår. Så mange som kan. Som er så flinke. Og som bidrar med det de kan og er flinke på. At mangfoldet er så stort er ikke annet enn imponerende! Mye kultur. Mye musikkglede. Sangglede. Og vi var ikke ferdige med kvelden enda.. Sangkoret vårt, KorGøytt, hadde til nå sittet og "gjemt" seg blant publikum. Men så var det endelig deres tur også.
 
Og jeg, jeg lar meg imponere. Igjen og igjen. Bjørn Eidsvågs "I en natt", En stjerne skinner i natt" og "Det lyser i stille grender" gir den helt store juelstemningen. Vi fylles med tonene etterhvert som KorGøytt synger sine sanger. Tonene deres, klangen, fyller våre hjerter. Og jorden fylles med sang... Gode solister i Bjørn  Børset, Marianne Bolme og Siv katrin Bergsnev. Men jeg kan ikke dy meg for annet enn å trekke fram Stig Ove Dalhen med sin hærlige, brummende bassrøst. Den slår noen strenger dypt inni oss! Hans kraftige røst med korets nydelige englesang i bakgrunnen; englene synger høyt i kor.. Kan det bli nydeligere? 
Som Lene Gåsvatn avsluttningsvis sa:  Vi har fått så mye av så mange her i kveld.. Ja jeg kan bare si meg enig! Og det kan nok de mange som møtte opp i kirka dene fredagskvelden også gjøre. Her var det glede, sang, julestemning.
Vi avsluttet kvelden med at alle sang (med sin røst)  "deilig er jorden". Blæsten spillte til og det ble et formidabelt trøkk! Vi nynnet på de gode sangene da vi gikk ut.. Og kjente at noe av julefreden hadde senket seg..
 
Da vi kom ut snødde det små snøfiller. Julestemningen, julefreden var med oss videre. Den ville ikke forlate oss..
 
Tekst og foto: Juanita Møkkelgård