.png)
Året 1979: En lensmann går av
Det var en gang at Rindal hadde egen lensmann - men vi var vel for lovlydige, så det eventyret tok slutt i 1965. Fra fotoarkivet sitt har Edgar Kattem hentet et bilde fra lensmann Kåre Waags siste dag på rindalskontoret, 30. mai i 1979 (da hadde han for lengst flyttet til Surnadal, men hadde enkelte kontordager her oppe).
Trollheimsporten fortsetter å presentere stoff og bilder fra det rikholdige fotoarkivet til Edgar Kattem. 28. mai 2006 sto denne reportasjen på gamle Trollheimsporten. Nå er den på plass som en førjulsgave og jubileumsgave til alle lesere på Trollheimsporten. Du finner alt stoffet til Edgar ved å sjå under På Porten på den grå menylinja under bankannonsen når du er på Hovedsida. Da finner du fleire menyer og Edgars fotoarkiv her og Edgars fotoarkiv 2010 her - klikk deg fram.
Edvin Børset (til venstre) og Kåre Waag. Henholdsvis kontorsjef i Rindal kommune og lensmann i Surnadal og Rindal. På kontoret i Rindal onsdag 30. mai 1979.
Et fornøyelig foto-oppdrag
Omkring 14 år (fra 1977 til 1991) som relativt aktiv fotograf har "satt sine spor". Først og fremst i form av ca. 12.000 svart-hvitt negativer og mange tusen fargebilder i mer eller mindre kaotisk orden! Og så er det naturligvis mange minner om historiene bak bildene og foto-oppdragene.
Et av de mange foto-oppdragene jeg minnes med glede er da jeg fotograferte lensmann Kåre Waag på kontoret i Rindal, på hans siste kontordag i kommunen. Det var onsdag 30. mai 1979. Kåre Waag ble lensmann i Rindal i 1946, og fra 1965 lensmann for Surnadal og Rindal. Etter at Surnadal og Rindal ble samlet til ett lensmannsdistrikt tok Kåre Waag som oftest kontordagene i Rindal sjøl, for å holde kontakten med rindalingene.
Det var flere fotografer og journalister som foreviget lensmannen på denne siste kontordagen i kommunen. Men jeg tviler på om noen av de andre fikk en så artig opplevelse som jeg fikk! Jeg skulle nytte matpausen min på Landsem Skifabrikk til å ta et bilde på lensmannskontoret, i all hast! Nå skulle det vise seg at Waag hadde besøk akkurat da jeg kom dit. Edvin Børset (den gang med tittelen kontorsjef i Rindal kommune) hadde tatt matpausen sin inne på kontoret til lensmannen.
Kåre Waag kunne fortelle at nettopp Edvin Børset var den første medhjelperen - den første betjenten - han hadde i sin stilling som lensmann i Rindal. Og de to satt der på kontoret og delte gamle minner. Waag var i storform, skratta og lo, og fortalte historier fra "gamle dager" fra sin tjeneste i Rindal. Og for dem som har opplevd Kåre Waag fortelle historier så vet de hva det betyr, han var en makeløs forteller. Edvin Børset lo godt, men var noe mer tilbakeholden med å fortelle gamle historier - i alle fall mens fotografen var til stede.
Matpausen min på Landsem Skifabrikk ble for kort denne gangen, så jeg måtte arbeide litt ekstra tid på lakkrommet for å ta att tapt arbeidstid. Men jeg angret aldri på den "overtiden".
Da jeg gikk ut fra lensmannskontoret etter endt oppdrag fikk jeg med meg en oppfordring om at kanskje burde ikke alle historiene jeg fikk høre bli gjengitt i avisa. Og det ble respektert.
Det var flere fotografer og journalister som foreviget lensmannen på denne siste kontordagen i kommunen. Men jeg tviler på om noen av de andre fikk en så artig opplevelse som jeg fikk! Jeg skulle nytte matpausen min på Landsem Skifabrikk til å ta et bilde på lensmannskontoret, i all hast! Nå skulle det vise seg at Waag hadde besøk akkurat da jeg kom dit. Edvin Børset (den gang med tittelen kontorsjef i Rindal kommune) hadde tatt matpausen sin inne på kontoret til lensmannen.
Kåre Waag kunne fortelle at nettopp Edvin Børset var den første medhjelperen - den første betjenten - han hadde i sin stilling som lensmann i Rindal. Og de to satt der på kontoret og delte gamle minner. Waag var i storform, skratta og lo, og fortalte historier fra "gamle dager" fra sin tjeneste i Rindal. Og for dem som har opplevd Kåre Waag fortelle historier så vet de hva det betyr, han var en makeløs forteller. Edvin Børset lo godt, men var noe mer tilbakeholden med å fortelle gamle historier - i alle fall mens fotografen var til stede.
Matpausen min på Landsem Skifabrikk ble for kort denne gangen, så jeg måtte arbeide litt ekstra tid på lakkrommet for å ta att tapt arbeidstid. Men jeg angret aldri på den "overtiden".
Da jeg gikk ut fra lensmannskontoret etter endt oppdrag fikk jeg med meg en oppfordring om at kanskje burde ikke alle historiene jeg fikk høre bli gjengitt i avisa. Og det ble respektert.
