Marit Haltli og sauene_300x178

for store rovdyr i region 6.

Høringsuttalelse til revidert forvaltningsplan

 

 

Høringsuttalelse til revidert forvaltningsplan for store rovdyr i region 6.

 

 

Først vil vi takke nemnda for å gjøre en god jobb, og for et godt utkast til revidert forvaltningsplan. Rovviltnemnda er den aktøren i rovviltforvaltningen som etter vår erfaring utviser størst kunnskap og forståelse for problemene småfe- og reindriftsnæringene har med rovdyr i beiteområdene. Etter vår vurdering målbærer nemnda den mest bærekraftige forvaltningen av rovdyr på lang sikt.

 

En av planens målsetting er at den skal bidra til lavere konflikter og å sikre næringsdrift, herunder aktivt bruk av utmarksbeite, gjennom målrettede virkemidler. Det er en flott målsetting som kan bli umulig å nå hvis nemnda ikke får de andre aktørene i rovviltforvaltningen med til å samarbeide om mål og metoder. Etter vår vurdering er nemnda avhengig av at alle parter i rovviltforvaltningen utøver sitt arbeide i tråd med Naturmangfoldslovens § 19 og Erstatningsforskriften.

 

For å få ned konfliktnivået må fokuset først og fremst rettes mot kjernen til konflikten, som er manglende erstatningsoppgjør. Det nytter lite å bruke tid og ressurser på forebyggende tiltak så lenge fundamentet i næringsgrunnlaget vakler grunnet manglende erstatning/økonomi. Det er demotiverende å bruke ressurser, tid og krefter på mindre virkningsfulle forebyggende tiltak, når grunnlaget for næringen ødelegges av forvaltningens manglende oppfølging av lovens intensjon om at staten yter full erstatning når husdyr blir skadet eller drept av rovdyr.

 

Staten har bestemt hvor store bestander vi skal ha av store rovdyr i Norge, og at staten yter full erstatning når husdyr blir skadet eller drept av rovdyr. Det er et bra utgangspunkt at staten tar de økonomiske belastningene med å opprettholde rovdyrbestandene til glede for storsamfunnet. Det er et godt prinsipp at de andre byrdene fordeles på forskjellige områder og på flest mulige næringsdrivende. Når statens maktutøvere lager rammebetingelser som forhindrer dyreeiere i å beskytte dyrene sine mot større rovdyrbestander en det som er fastsatt, og praktiserer erstatningsordningene slik at de også får økonoiske belastninger knyttet til store tap, gir det en følelse av avmakt. Opplevelsen av at den offentlige forvaltningen fratar en retten til å påvirke og sikre sitt eksistensgrunnlag gir ikke et godt samarbeidsklima, og vil som en konsekvens føre til motstand mot rovdyr fra mange flere enn dem som blir direkte berørt.

 

Manglende erstatningsoppgjør og manglende anerkjennelse av den erfaringsbaserte kunnskap som dyreeierne har opparbeidet seg gjennom generasjoner med å leve i et tett samspill mellom dyr, mennesker og natur, har også større samfunnsmessige konsekvenser. Flere næringsdrivende har sluttet med sau, og for noen har det ført til nedlagte gårdsbruk og mindre matproduksjon.

 

For saueeiere med beitområde i Trollheimen har forvaltningens målrettede arbeid med å ta ut ynglende jerv virket positivt. Besetninger i område har lidd store tap i mange år, flere har sluttet med sau, og det var en reell fare for at de siste gjenværende besetninger ga opp. Nå er det en spirende optimisme som har ført til etablering av nye besetninger. For sauenæringen på nordsiden av dalføret, hvor det er etablert en – to familiegruppe av gaupe, er situasjonen helt annerledes. Her er tilliten til rovviltforvaltningen så lav som den ikke har vært tidligere, og konfliktnivået er tilsvarende stort. Vedlegger en graf som synliggjør spriket mellom næringen og forvaltningens oppfattelse av tapssituasjonen, som kan illustrere konfliktnivået mellom partene.

 

Planens prinsipp om byrdefordeling er bra. Vår positive holdning til å ha gaupe i nærområdene kan fort bli snudd hvis vår erfaringsbaserte kunnskap om bestandsstatus og gaupeadferd blir underkjent ennå en gang. Det forventes at forvaltningen gjør sitt ytterste for å holde bestanden nede på det nivået som er fastsatt. Misnøyen er stor med at det ikke ble tillatt kvotejakt for å forhindre bestanden i å bli så stor at det tar flere år å få den redusert ned til ønsket nivå.

 

Årelang erfaring med uenighet mellom lokalbefolkningen og rovviltforvaltningen om yngling av jerv i Trollheimen har tæret på tilliten til forvaltningen. Det gikk mange år med store tap av sau og rein før forvaltningen innrømmet at det var yngling i Trollheimen, og det gikk ytterligere mange år hvor forvaltningen nektet for at det var flere ynglinger i Trollheimen. Som en konsekvens av at jervestammen fikk etablere seg i stort omfang var det fortsatt yngling av jerv i Trollheim i 2012. Forvaltningens manglende vilje til å anerkjenne lokalbefolkningens kunnskap om jervbestanden har ført til store økonomiske konsekvenser og andre belastninger for bufe-og reindriftsnæringene gjennom to tiår.

 

Det samme skjer nå på nordsiden av dalføret, forvaltningen underkjenner vår vurdering av bestandsstørrelsen i det område hvor vi bor og virker hele året. Det synes som om forvaltningen og næringene har fått forskjellige erfaringene fra Trollheimen. Det virker som om forvaltningen bevist velger en strategi som gjør det vanskelig å holde gaupebestanden på det fastsatte nivå, vel vitende om at de negative og økonomiske konsekvensene med større bestand er det næringene som får. Vi er sterk bekymret for denne utviklingen.

 

I planens står det at konflikten mellom rovvilt og bufenæring i all hovedsak er knyttet til utmarksbeite. Det er riktig at de fleste tapene skjer i utmarka. Vi vil likevel påpeke at de fleste dokumenterte tap av sau til gaupe i vårt område har skjedd på innmark/nært inn til innmark under sauesankingen og etter at sauene er hentet hjem fra beite. Disse tapene kan ikke unngås med tiltak som tidlig sanking om. Det er et viktig moment ved vurdering av hvilken nytte et slikt tiltak har.

 

Vi ønsker lykke til.

 

Med vennlig hilsen

Rindal Sau og Geit                                                               Surnadal Sau og Geit

Magnar Almberg                                                                   Solmund Solstad

............................................................................................................................................................

På grafen under viser den øverste linja totalt sauetap i Rindal.

Linja i midten viser antall tapte dyr det er søkt erstatning for,

mens den nederste, grå linja viser antall sau og lam som det er utbetalt erstatning for.

Vi ser det er et stort gap mellom virkelig tap og antall dyr som er erstattet.