Julenissen på Kattem

Trollheimsporten oppgraderer fra gamle til nye Porten med å kjøre repriser fra fotoarkivet til Edgar Kattem. Dette stoffet veit vi mange setter pris på og i dag på julaften kan vi glede alle med denne artikkelen med bilder fra gamle Trollheimsporten 22. desember 2007. du finner alt stoffet til Edgar på Edgars fotoarkiv og Edgars fotoarkiv 2010, som er det aller nyeste. Er du på Hovedsida klikker du På Porten på den grå menylinja under bankannonsen og du finner mange interessante menyer.

 

Julenisse på Kattemmen, omkring 1955. Jeg takker julenissen for gaven, og bestemor Hanna følger med i bakgrunnen. Som en ser, det er mye "gammeltid" i stua enno, i et hjørne av stua er vaskeservanten med såpekopp på veggen. På andre sida av "kava-døra" ser en utslagsvasken, med  handklehylle og pyntehandkle over.

Da jeg mista trua på julenissen
Det er vel en faretruende høy familiealbum-faktor i dette bildet. Men sida det er siste helga før jula setter inn, velger jeg å være såpass pr-kåt at jeg legger ut dette bildet av meg sjøl sammen med julenissen. Det var siste julekvelden det var julenisse på Kattemmen mens jeg var guttonge. Og det var den kvelden jeg for alvor mista trua på julenissen.
   Jeg minnes fra min barndoms julekvelder at jeg var redd julenissen, det var en litt nifs skapning som det ikke var så lett å bli klok på. Mor og far fortalte at nissen bodde bortpå setra (Kattemsetra) når det ikke var anna folk der. (Derfor la far alltid att litt godteri til nissen før vi dro fra setra, en liten bit sjokolade eller ett drops). Kvar julekveld gikk nissen den lange vegen fra setra og ned i bygda for å levere alle de fine gavene vi fikk. Og akkurat dette funderte jeg litt over, hvordan i all verden kunne nissen som kom fra setra ha fått gavene opp i sekken sin? Jeg hadde da sett dem før, der de låg på bordet uti "nystøggu" på garden - vel forvarte og bevoktet for en nysgjerrig guttonge.
   En annen ting funderte jeg òg på. Det var at far aldri var inne når nissen kom! Kvar julekveld kom far plutselig på at han hadde glømt å gi høy til merra. Det hadde vært så travelt sa han at det hadde han glømt - og den stakkars gamle fjordingmerra kunne naturligvis ikke stå uten mat julekvelden. Mens far var ute i dette ærendet kom julenissen - slik var det kvar julekveld.
   Før jeg forteller slutten på historia må jeg fortelle noe anna først: Far hadde en svært lett gjenkjennbar negl på en finger, den var kløvd på langs og voks i to deler. En høst det var trøsking kom han til å slå eine handa bort i flatreima som gikk mellom motoren og trøskverket. Akkurat da kom reimlåset forbi, og låsesplinten i reimlåset skar ei flenge på øversida av fingertuppen. Etter dette hadde han den delte neglen all sin dag.
   Vanligvis hadde julenissen solide bladvotter på når han kom. Naturlig nok, for det var da en både lang og kald tur å gå fra Kattemsetra til bygda vinters tid. Men dette året hadde nissen glømt å ta på seg votter, som vi ser på bildet som storebror Sivert tok av oss. Da jeg skulle takke for gavene, kunne jeg tydelig sjå at nissen hadde akkurat maken sprekk i eine fingerneglen som far. Dette, sammen med at far var ute i fjøset, var nok flere slumpetreff enn jeg kunne godta. Og dermed forsvann trua på julenissen! Dette sa jeg til mor og far, og julekvelden neste år kom det ingen julenisse.
---
Dette var årets siste bilde i denne serien her på Trollheimsporten. Takk til alle som har orket å sjå på og lese disse bidragene! Om leserne og ledelsen av Trollheimsporten orker mer av disse gamle og halvgamle bildene samt mer eller mindre tullete kommentarer, så har jeg nok på lager til enda et år - og vel så det.