John Arve_700x635

Kvenndalen

Kvenndalen viste seg fra den beste side i godværet siste søndag da nesten femti møtte opp til kulturvandring. Forfatterne av Kvenndalsboka, Torbjørn Polden, Erling Myrbostad og Lars Steinar Ansnes fortale om historia fra 1600-talet og til i dag.

 

Den mektige jordeieren Henrik Mogenson Rytter kjøpe Kvenndalen i 1633 men delte den i to og gav en del til dotter si som var gift i Utigard på Kvennbø og den andre halvparten til dotter si som var gift på Grimsmoen.

De siste fastboedne gav opp gardsdrifta på slutten av 1700-talet. Utmark vart etterspurt til seterhamning, slått og beite. Dette førte til at dalen etter hvert var delt opp i mindre parter. Fremste delen vart bruka til slåttamark og delen lengst inn hovedsaklig bruka til seterhamning. Det var omtrent 70 slett. De fleste var løåslett med løer hvor høyet vart lagra. I sletta som ikke hadde løer var høyet satt i stakk. Om vinteren vart høyet frakta til bygds med hest og slede eller dragarkjelke .

Det var folksomt i Kvenndalen når markaslåtten pågikk. Det kunne være 4-5 ”slåttakarra” og ”slåttatauser” i aktivitet i kvart av disse sletta. Når arbeidsdagen var slutt og mørkret seig på vart kveldsmaten ofte ordna over bål utafor løene. Det skulle være ei spesiell stemning når båla lyste opp og de helsa med en kallhauk mellom løene før de krøp inn og ordna seg nattlosji i høyet.  

 


 
Førte stopp var på Finnskjeggetrøa med utsikt over til Garden og Kvennbøsetrene. Torbjørn Polden orienterer. Medforfatterne av Kvenndalsboka Lars Steinar Ansnes og Erling Myrbostad til høyre.


 
Hopsetra er den første av setrene i den indre delen av dalen, Setermarka. Dette var den opprinnelige Grimsmosetra. Det var åtte parter som setra sammen den siste tida og derav namnet Hopsetra. Skjelet som no står vart bygd i 1935. Det fikk en heller kort karriere da seterdrifta tok slutt i 1947.



John Arve Haugen, som i dag er en av eierne, orienterer om Hopsetra og seterdrifta. På setrene i Setermarka kunne det være opp til 150 kyr. Mange drog langt for å komme til seters. Lengste var det Nes, Garte og Sylte.

Stella Røen var yngste deltaker. Her på Hopseterstølen med Skarfjellet i bakgrunnen.


 

Lengst inn ligg Trettsetra under Seterknobben.

 


 

Trettsetra hører familien Hausberg til. Raghild og Kari Hausberg orienter de sittende fra venstre Anna Ingeborg Nordvik, Maria Mikkelsen, Brit Hansen, Magne Hansen og John Arve Nes.


 

På Vollasetra, eller Gartsetra, står gråstensmurene som et minnesmerke.  



 

Restene av ei nov i lafta plank.


 

Trollet i Litjfjellet vokter over Kvenndalen.  


 

Tekst/foto: Stangvik Historielag, Lars Gudmund Røen