Vi kan alle gjøre noe

Erlend Moen har skrevet boka “Slik stopper vi mobbing” og satt i det nasjonale Djupedalutvalget som leverte en NOU om arbeidet med mobbing i Norge våren 2015.

Han er lektor med lang erfaring som lærer i barne- og ungdomsskolen og i alternativ skole. Som veileder i Skoleteamet i Trondheim kommune har han hjulpet skoler som opplever utfordrende elevatferd og mobbing. Moen har også ledet Trondheim kommunes lokale manifest mot mobbing og hatt ansvar for implementering av forebyggende program i kommunen. I dag er han seniorrådgiver i rådmannens fagstab i Trondheim kommune.

Røtter i Rindal

Erlend Moen startet med å fortelle litt om sin tilknytning til Rindal. Hans far, Asbjørn Moen, vokste opp i Rindal, og regner seg fortsatt som rindaling. Erlend Moen fortalte at han har tilbrakt mye av fritida på familiens hytte ved Skåkleivtjønna. Han fortalte også litt om sine erfaringer med å ha en far som er myrforsker. Myrforskerens sønn ble ikke fullt så interessert i myrer, og valgte å tilegne seg ekspertkunnskap på et helt annet område. Men han dro paralleller til farens arbeid med at det er viktig å ha god kunnskap for å se de små tingene, og forstå hvorfor ting skjer.

Vi må vite hva vi skal se etter

Foredraget handlet om mobbing og det å høre til. Hva er det som gjør at noen opplever å være utenfor? Hva er det som gjør at noen opplever å være alene selv om de har mange rundt seg?

Moen fortalte om sitt eget utgangspunkt for arbeidet med mobbing. Han mener at all mobbing kan unngår eller stoppes - jo før jo bedre. Han oppfatter selv mobbing som et folkehelseproblem.

- Både ungdom, foreldre og profesjonelle trenger å vite hva vi skal se etter, presiserte han.

De fleste som ikke har det bra holder det skjult for omgivelsene. De prøver som oftest å skape et inntrykk av at alt er i orden. Derfor kan det være vanskelig å oppdage at noe er galt. For å skjønne det må vi vite hva vi skal se etter. Vi må vite noe om forholdene, som er slik at mobbing kan skje.

"Å ster opp"

For å håndtere krenkelser må vi vite hva det er.  

Aggresjon er handlinger som med vitende og vilje påfører noen smerte/skade/ubehag. Moen fortalte om to typer aggresjon, den "sinte" og den "lure". Den sinte typen er tydelig, men den kan være vanskelig å forstå.

Den "lure" aggresjonen er ikke like lett å oppdage. Det er ofte de som har denne typen aggresjon som står bak når ting skjer. - På rindaling kalles det "Å ster opp". Det er ikke alltid like lett å oppdage hvem de er. Men det er dette man skal se etter. I følge Moen er det som oftest lite virkningsfullt å gripe fatt i den som utfører mobbingen. Man må henvende seg til de som står bak, de som har "makt" til å bestemme hva som skal skje.

Motivet er "gevinst"

Moen forklarte at han tror ikke at noe er ond. Man gjør det man gjør fordi man føler at man har noe igjen for det, en "gevinst".  Det føles varmere å være innafor noen noen er utafor.

For å få slutt på mobbingen tar man fra mobberne det som føles bra.  Da må man erstatte dette med noe annet som er bra, ellers vil de etter hvert falle tilbake, mener Moen. Løsningen er "Catch the children being good", altså å rose dem når de gjør noe bra. Ros framkaller dopamin og andre lykkefremmende stoffer i hjernen. 

Begrepet mobbing

«Mobbing handler om å bli gjort ensom av andre. Om at noen tar den tryggheten du trenger for å fungere. Om at noen tvinger andre inn i et liv der krefter og tanker som skulle vært brukt på å leve, isteden blir brukt på å overleve.» (Fridtjof Jacobsen)

Noen har "makt" til å bestemme

I en gruppe med plagere er det stort sett alltid noen få som bestemmer hva som skal skje. Dette er som oftest ikke de samme personene som utfører handlingene. Moen forklarte at man må klare å se systemet bak for å kunne løse opp i en slik situasjon. Det kan være vanskelig å finne ut av det. Det kan også være ubehagelig å ta tak i. De som bestemmer er veldig ofte de som er populære, også blant de voksne. Og foreldrene vil ofte ikke tro på at det er deres barn som står bak mobbingen.

Moen presiserte at det er ikke er en enkel situasjon for plagerne heller. De må jobbe med å beholde sin status i gruppa. Derfor vil alle tjene på det når man får ryddet opp i forholdene.

Stress kan være et tegn på mobbing

De fleste som blir utsatt for mobbing gjør så godt de kan for å skjule det for omgivelsene. De prøver å lure oss. Men barn som blir utsatt for mobbing blir ofte stressa. Stress kan få oss til å bli helt lammet i forhold til helt vanlig ting vi skal gjøre. Derfor gjør stressede personer ofte rare ting. Det er også et tegn man bør se etter. Det kan være noe mer bak en stressa adferd. Hvis man oppdager det tidlig kan man avverge situasjonen før det blir alvorlig.

Det er fullt mulig at et barn er utrygt og blir stressa på skolen, men ikke nødvendigvis utrygt hjemme. Det kan gi seg utslag i merkelig adferd i skolehverdagen, men helt normalt adferd hjemme. Her er det viktig med god kommunikasjon mellom hjem og skole.

Alvorlige skadevirkinger

Mobbing kan gi mange alvorlige skadevirkninger. Ikke bare mobberne, men også plagerne er i risikosonen. Og indirekte mobbing er mer alvorlig enn direkte.

Skadevirkninger av mobbing kan blant annet være spiseforstyrrelser, søvnvansker, ensomhet, drop-out, hode- mage- og skjelettplager, konsentrasjonsvansker, angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse m.v.

Hva gjør vi?

Mistanke - Avdekking - Intervensjon - Oppfølging

Vi må bli raskere til å fatte mistanke, og å gjøre noe med det. Skolen har et spesielt ansvar for å handle. men vi kan alle gjøre noe.

Man må hele tiden fremme læring og vennskap. Man må også forebygge krenkelser og mobbing. Og om nødvendig må man håndtere og følge opp saker.

Vi kan alle gjøre noe

Mange barn og unge strever av ulike årsaker i hverdagen, uten at voksne virker å vite om det eller bry seg. Men én som bryr seg kan være nok. Les mer om dette på www.unicef.no/denene

Erlend Moen oppfordret de frammøtte til  snakke med hverandre om hva vi kan gjøre for at alle i Rindal skal ha det bedre.

Rektor Jon Brønstad, Erlend Moen og Anne Kari Brødreskift, leder i Rindal Sanitetsforening, foran en stor forsamling av tilhørere.
 

Møtet om mobbing var et  samarbeid mellom Rindal skole og Rindal Sanitetsforening. Det var obligatorisk oppmøte for elevene i 7.-10. trinn. Ellers var det mange foreldre, lærere og andre interesserte som hadde møtt opp for å få med seg foredraget.